Reggio Emilia Filosofien
Reggio Emilia filosofien bygger på en grunntanke om demokrati og refleksjon i fellesskap.
Vi opplever at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap sammen med andre barn, omgivelsene sine og nysgjerrige voksne.
Vi opplever at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap sammen med andre barn, omgivelsene sine og nysgjerrige voksne.
Sammen blir dette de tre pedagogene – det kompetente barnet, det fysiske miljøet og den voksne. Barna får tid til å finne teorier, utveksle tanker og ideer med hverandre, og får erfare at deres bidrag er betydningsfulle for fellesskapet.
De tre pedagoger:
Det kompetente barnet:
Vi ser på hvert enkelt barn som et kompetent menneske som selv klarer å se muligheter, veier og løsninger. Alle barn bidrar med sine ressurser og egenskaper inn i fellesskapet og kan på denne måten være med å konstruere sin egen kunnskap sammen med andre.
Barn har et medfødt behov for å utforske, erfare, lære og utvikle seg. Det er viktig for oss at de får muligheten til å bearbeide sine inntrykk og opplevelser, gjerne sammen med andre.
Vi legger til rette for at barna skal få være så selvstendige gjennom barnehagedagen som mulig. Dette gjelder ved alt fra påkledning, måltid, finne fram, ta i bruk og rydde på plass materialer og leker m.m. Personalet er nært for veiledning ved behov, og vi oppfordrer også barna til å være gode støttespillere for hverandre. Det er mye som kan øves på, og kanskje hjelper det å se hvordan et annet barn løser utfordringen.
Den voksne:
Barna trenger voksne som har evne til å lytte og være engasjerte sammen med dem. Personalet ønsker å være barnas veiledere og oppmuntre dem til å utforske og finne ut av ting. Det vi finner ut av sammen ønsker vi å dokumentere og bringe tilbake til barna for videre arbeid. Vi skal tilrettelegge med tid, rom og ressurser for refleksjon, undring og fantasiutfoldelse.
Det fysiske miljøet/materialet:
Materialene og miljøet vi alle befinner oss i preger våre opplevelser og erfaringer. Det fysiske rommet og alt vi møter på vår vei snakker til oss og kan inspirere oss. Det er viktig for oss at rommet viser hva vi er opptatt av. Vi jobber for å ha et rikt og variert utvalg av materialer og leker, som skal være lett tilgjengelig og oversiktlig plassert. Hvordan dette utformer seg på de ulike avdelingene avhenger av barnas alder og nivå, behov og interesser.
Vi ønsker å legge til rette for hundrespråklighet, at både barna og personalet kan ta i bruk og utvikle sine mange "språk". Når vi snakker om "de hundre språk" er dette en metafor for alle mulige måter det går an å uttrykke seg på, erfare, møte og bearbeide. Eksempler på dette kan være musikk, leire, naturkunst og lys. Alle er vi ulike, og vårt ønske er at hver enkelt skal finne sin(e) uttrykksform(er) og samtidig bli inspirert av andre til å prøve noe nytt.
Vi ser på hvert enkelt barn som et kompetent menneske som selv klarer å se muligheter, veier og løsninger. Alle barn bidrar med sine ressurser og egenskaper inn i fellesskapet og kan på denne måten være med å konstruere sin egen kunnskap sammen med andre.
Barn har et medfødt behov for å utforske, erfare, lære og utvikle seg. Det er viktig for oss at de får muligheten til å bearbeide sine inntrykk og opplevelser, gjerne sammen med andre.
Vi legger til rette for at barna skal få være så selvstendige gjennom barnehagedagen som mulig. Dette gjelder ved alt fra påkledning, måltid, finne fram, ta i bruk og rydde på plass materialer og leker m.m. Personalet er nært for veiledning ved behov, og vi oppfordrer også barna til å være gode støttespillere for hverandre. Det er mye som kan øves på, og kanskje hjelper det å se hvordan et annet barn løser utfordringen.
Den voksne:
Barna trenger voksne som har evne til å lytte og være engasjerte sammen med dem. Personalet ønsker å være barnas veiledere og oppmuntre dem til å utforske og finne ut av ting. Det vi finner ut av sammen ønsker vi å dokumentere og bringe tilbake til barna for videre arbeid. Vi skal tilrettelegge med tid, rom og ressurser for refleksjon, undring og fantasiutfoldelse.
Det fysiske miljøet/materialet:
Materialene og miljøet vi alle befinner oss i preger våre opplevelser og erfaringer. Det fysiske rommet og alt vi møter på vår vei snakker til oss og kan inspirere oss. Det er viktig for oss at rommet viser hva vi er opptatt av. Vi jobber for å ha et rikt og variert utvalg av materialer og leker, som skal være lett tilgjengelig og oversiktlig plassert. Hvordan dette utformer seg på de ulike avdelingene avhenger av barnas alder og nivå, behov og interesser.
Vi ønsker å legge til rette for hundrespråklighet, at både barna og personalet kan ta i bruk og utvikle sine mange "språk". Når vi snakker om "de hundre språk" er dette en metafor for alle mulige måter det går an å uttrykke seg på, erfare, møte og bearbeide. Eksempler på dette kan være musikk, leire, naturkunst og lys. Alle er vi ulike, og vårt ønske er at hver enkelt skal finne sin(e) uttrykksform(er) og samtidig bli inspirert av andre til å prøve noe nytt.
Dokumentasjon:
Dokumentasjoner skal brukes som inspirasjon for læring og utvikling. Dokumentasjon er et nødvendig grunnlag for refleksjoner blant personalet, men også for barna selv – det gir dem mulighet for å reflektere rundt eget arbeid. Det er refleksjoner rundt dokumentasjoner som danner grunnlag for oss for hva vi skal arbeide med videre. Når dokumentasjoner blir satt i bevegelse, blir dokumentasjonen til en pedagogisk dokumentasjon.
I tillegg til praksisfortellinger, refleksjonsprotokollen, bilder og film tenker vi at dokumentasjon for oss også handler om måten vi møblerer på og hvilke materialer vi tilbyr til barna. Bevisste tanker rundt dette er en dokumentasjon på vårt barnesyn.
I tillegg til praksisfortellinger, refleksjonsprotokollen, bilder og film tenker vi at dokumentasjon for oss også handler om måten vi møblerer på og hvilke materialer vi tilbyr til barna. Bevisste tanker rundt dette er en dokumentasjon på vårt barnesyn.
"Gjennom pedagogisk dokumentasjon har
vi mulighet til å se barnet på nytt – om og om igjen,
og vi gjør oss synlig for oss selv."
(Hillevi Lenz Taguchi)
vi mulighet til å se barnet på nytt – om og om igjen,
og vi gjør oss synlig for oss selv."
(Hillevi Lenz Taguchi)
